tirsdag 15. oktober 2013
Hvordan måltidet kan fremme psykisk helse
På skolen lagde vi noe som heter "skattekiste". Da laget vi ovnsbakt laks og torsk med masse friske grønnsaker som brokoli, gulrot, purreløk,løk,potet og hvitløk. Til desert lagde vi noen nydelig konfetier med marsipan, mørk sjokolade og haselnøtter på toppen.
Bare det at vi lagde dette sammen kan fremme psykisk helse. Vi pratet sammen, hjalp hverandre og hadde det veldig koselig. Når vi lager mat sammen får vi dekket de sosiale, kulturele, fysiske og psykiske behov. Grunden til det er for det første mat, som bidrar til alle disse behovene våre, fargen på maten gjør oss glad for det er sterke, friske farger.
Skarpe farger blir mange tiltrekt av og man slapper litt mer av, nesten som å være ute i solen faktisk.
Det gjør noe med oss når vi lager mat i en gruppe. Det blir mer glede rundt oss, det blir lettere å åpne seg og bli litt mer kjent. Mat er en god kilde til det kulturelle behov. Kanskje denne retten har en god forbindelse med noe du har opplevd? Det hadde det for meg, og da kjente jeg en glede når vi skulle lage denne retten sammen.
Når vi spiser sunne matvarer med mye næringstoffer som karbohydrat, protein og mettet fett blir kroppen sterkere og vi blir bedre både fysisk og psykisk at dette. Det fins mye god mettet fett i fisken vi hadde i mat retten vår, grønnsakene inneholder både protein og karbohydrat.
Den store gleden var å få sitte sammen som en gruppe å spise denne deilige maten vi hadde laget sammen. Vi kunne smake at dette var laget med kjærlighet og godt sammarbeid. Dette måltide fikk dekket alle de grunnlegende behov fordi vi var sosiale, spiste sunt, hadde det veldig gøy når vi laget maten vår og satt i fellesskapet å koste oss og nøt maten vi hadde klarte å få til. Men det viktigste for meg var at vi var sammen, lo og pratet. En nydelig dag på kjøkkenet og rundt spisebordet.
onsdag 18. september 2013
Hva skal til for at jeg skal ha det bra...?
Jeg har tenkt litt på hva jeg trenger for å fungere og ha det bra, og dette va det jeg kom frem til:)
Jeg har tenkt litt på hva jeg trenger for å fungere og ha det bra, og dette va det jeg kom frem til:)
SOSIALE BEHOV:
Ha vennene mine rundt meg
At vennen mine har det bra, da føler jeg meg bedre.
At datteren min Hedda har det godt, familien min og kjæristen min har det godt.
Skolemiljøet er veldig viktig for meg.
Alle disse tingene gir meg mye glede og det er viktig for meg å sosialisere meg med andre mennesker fordi da føler jeg meg bra med meg selv.
Alle disse tingene gir meg mye glede og det er viktig for meg å sosialisere meg med andre mennesker fordi da føler jeg meg bra med meg selv.
KULTURELLE OG ÅNDELIGE BEHOV:
Det Norske språk er en stor del av kulturen min. At jeg får lov til å snakke på den måten jeg vill gjør det til meg.
Viss noen hadde bett meg om å butte språk hadde jeg nektet! Språk er en stor del av kulturen min.
Musikk er en stor del av livet mitt og betyr mye for meg.
FYSISKE BEHOV
Mine fysiske behov går ut på å ha det bra med me selv. det kan jeg gjøre via mat, trening, ta vare på kroppen min, at jeg og tadderen min har det bra sammen, hun holder meg veldig i aktivitet om dagene. Et stor fysisk bohov for meg er at jeg og kjæristen min har det godt sammen og trives med verandre.
PSYKISKE BEHOV
Jeg velger selv å ungå stress for da slapper jeg mer av og blir mer rolig. Noen av min psykiske behov er kjærlighet, søvn, mat, venner og ha posetiv energi rundt meg.
Jeg velger selv å ungå stress for da slapper jeg mer av og blir mer rolig. Noen av min psykiske behov er kjærlighet, søvn, mat, venner og ha posetiv energi rundt meg.
onsdag 11. september 2013
Energigivende næringstoffer
ENERGIGIVENDE NÆRINGSSTOFFER
De energigivnde næringsstoffene gir oss energi.Energien brukes til å holde kroppen i gang og har spor påvirkning på huømr og styrke. Disse stoffene heter fett, protein og karbohydrat.
Det er viktig å ha en energibalanse i kroppen. Får du i deg like mye energi som for du forbuker er du i ennergibalanse. Men vis du får i deg alt for mye energi og trener lite eller er lite i aktivitet blir de energigivende nærinsstoffene gjort om til fett.
KARBOHYDRATER:
Du finner karbohydrater i sukker, stivelser og kostfiber. Kostfiber gir lite energi men det er veldig bra for fordøyelsen. Sukker og stivelser fordøyes raskt og gir mye energi!
Sukker er karbohydrat, det tillhører den kjemiske oppgygningen monosakarider. det finner du i frukt, bær og honning. Mye naturlig sukker kan gi diare, mens skukker som er sammen med kostfiber er bra for helsa.
FETT
Det er to fett typer, den ene er metta fett og den andre er umetta fett. Det metta fettet er ikke bra for kroppen din. Mettta fett finner du blant annet smør og rødt kjøtt. Får du i deg for mye metta fett kan du få blodpropp.
Umetta fett er veldig bra for kroppen. Umetta fett finner du i fisk, hvitt kjøtt og olje.
PROTEIN
Protein styrke tenner, hår, negler, skjelette og det bygger opp musklene. Det bygger også opp celler og vev. du finner protein i egg og rødt kjøtt. Rødt kjøtt er ikke bra pga. metta fett, men det har mye protein i det.
De energigivnde næringsstoffene gir oss energi.Energien brukes til å holde kroppen i gang og har spor påvirkning på huømr og styrke. Disse stoffene heter fett, protein og karbohydrat.
Det er viktig å ha en energibalanse i kroppen. Får du i deg like mye energi som for du forbuker er du i ennergibalanse. Men vis du får i deg alt for mye energi og trener lite eller er lite i aktivitet blir de energigivende nærinsstoffene gjort om til fett.
KARBOHYDRATER:
Du finner karbohydrater i sukker, stivelser og kostfiber. Kostfiber gir lite energi men det er veldig bra for fordøyelsen. Sukker og stivelser fordøyes raskt og gir mye energi!
Sukker er karbohydrat, det tillhører den kjemiske oppgygningen monosakarider. det finner du i frukt, bær og honning. Mye naturlig sukker kan gi diare, mens skukker som er sammen med kostfiber er bra for helsa.
FETT
Det er to fett typer, den ene er metta fett og den andre er umetta fett. Det metta fettet er ikke bra for kroppen din. Mettta fett finner du blant annet smør og rødt kjøtt. Får du i deg for mye metta fett kan du få blodpropp.
Umetta fett er veldig bra for kroppen. Umetta fett finner du i fisk, hvitt kjøtt og olje.
PROTEIN
Protein styrke tenner, hår, negler, skjelette og det bygger opp musklene. Det bygger også opp celler og vev. du finner protein i egg og rødt kjøtt. Rødt kjøtt er ikke bra pga. metta fett, men det har mye protein i det.
Hva styrker ditt immunforsvar?
HVORDAN KAN DU BEST TA VARE PÅ IMMUNFORSVARET DITT?
For å kunne ta godt vare på immunforsvaret sitt, både det indre og ytre, er det viktig å tenke på va kroppen din trenger av næring, trening, søv og personlige behov.
Her er noen ting som er lette å venne seg til å gjøre i hverdagen og som vill gjøre din hverdag mye bedre og du vill få mye mer energi :
- En god søvn er viktig både for humøret og enerigen.
- Når du spiser mat er det viktig å tenke på hvor mye du spiser og hvilken mat du spiser. Sunn mat vill si hvitt kjøtt (men kroppen trenger litt rødt for proteiner), frukt, kronvarer osv.
- Når du trenger for du bedre helse og bygger opp muskler. Når du har bra helse og er i form er det lettere for immunforsvaret å ta vare på kroppen.
Det er viktig å ha det god med seg selv og når du gjør disse oppgavene til din hverdag blri dagene og humøret letter. Det er viktig å ha en god egenomsorg og livsstil. Når immunforsvaret ditt er strekt og godt blir du ikke så lett syk.
For å kunne ta godt vare på immunforsvaret sitt, både det indre og ytre, er det viktig å tenke på va kroppen din trenger av næring, trening, søv og personlige behov.
Her er noen ting som er lette å venne seg til å gjøre i hverdagen og som vill gjøre din hverdag mye bedre og du vill få mye mer energi :
- En god søvn er viktig både for humøret og enerigen.
- Når du spiser mat er det viktig å tenke på hvor mye du spiser og hvilken mat du spiser. Sunn mat vill si hvitt kjøtt (men kroppen trenger litt rødt for proteiner), frukt, kronvarer osv.
- Når du trenger for du bedre helse og bygger opp muskler. Når du har bra helse og er i form er det lettere for immunforsvaret å ta vare på kroppen.
Det er viktig å ha det god med seg selv og når du gjør disse oppgavene til din hverdag blri dagene og humøret letter. Det er viktig å ha en god egenomsorg og livsstil. Når immunforsvaret ditt er strekt og godt blir du ikke så lett syk.
Det indre immunforsvaret
DET INDRE IMMUNFORSVARET
Viss mikroorganismer klarer å komme seg igjennom det ytre immunforsvaret er det det indre immunforsvaret sin oppgave å beskytte kroppen. Det indre immunforsvaret består av hvite blodseller og lymfesystemet
LYMFESYSTEMET
Lymfesystemet består av tre punkter, de er lymfe, lymfeårer og lymfevev. Lymfeknuter, mandler, milten og brisselen består av lmfevev. Lymfevevet har en svært stor oppgave i det indre immunforsvaret vårt.
Forklaring på disse tingene:
Det fins hvite bldceller i lymfeknuter. de hidrer at femmende mikroorganismer kommer seg inn i blde vårrt.
Mandlene vår ligger i halsen. Når femmende mikroorganismer kommer seg ned i halsen hovner mandlene seg opp og det blri vanskeliger for mikroorgansimene å komme seg igjennom og ned i kroppen.
Milten er den som ødeleger fremmende mikroorganismer som kommer seg inn i blodet. Den ligger på venstre side av kroppen vår.
Lymfen frakter døde mikroorganismer vekk.
HVITE BLODCELLER
- Det indre immunforsvaret består av hvite blodceller og lymfesystemet. Når de hvite blodcellene legger merke til et nytt antigen i kroppen angriper den. Alle cellene i kroppen har et lite merke på seg som hvite blodcellen kjenner igjen, så de legger for merke til vis det er noen nye tilstede.
- Noen hvite blodceller spiser fremmende stoffer og mikroorganismer, disse kalles for fagocytter, vi kaller spisingen for fagocytose.
- Andre hvite blodceller lager motgift mot fremmende stoffer. Disse kalles for antistoffer. Stoffene for antigene til å ødelegges.
- Så er det noen hvite blodceller som klarer å huske fremmede stoffer igjen, og da går det mye fortere, når de sammen stoffe kommer tilbake, å lage antistoffer.
fredag 30. august 2013
Det Ytre Immunforsvaret
DET YTRE IMMUNFORSVARET
Immunforsvaret beskytter oss mot mikroorganismer så de ikke skal slippe inn i kroppen. Det er viktig at vi passer på immunforsvaret vårt så vi kan holde oss friske. Det ytre immunforsvaret fungerer nesten som en vaktport med soltater, som skal stoppe inntrenger som prøver å bryte seg inn i kroppen vår. Det ytre immunforsvaret vårt består av nese, øregangene, urinveien, munnen, hud og øyehulene.
Hud: Det er viktig å passe på huden og ungår sår. Det blir det lettere for sykdomsfremkalende mikroorganismer å trenge inn i kroppen via sår, og da kan de sette igang et virus så du blir syk. Huden er det første et virsur vill treffe på når den prøver å bryte seg inn i kroppen, sa da er det viktig at huden er frisk og strek. Hudens ytterest lag består av døde hudceller som stadig blir byttet ut av nye friske celler. Hudens ph-verdi er lav på grunn av nedbrytningsprodukter som svette og talg. De dekker hele hudens overflate.
Nesen: Beskyttelsen i nesen er sørr. Sørr gjør sånt at mikroorganismer ikke skal trenge inn i kroppen vår.
Øre: Det som beskytter øre mot miksoorganismer er ørevoks.
Øyne: Tårer forsvarer øyehulen hele tiden og i tillegg fukter tårer øynene. Øyevipper og øyebryn er også med på å beskytte øynene mot bakterier.
Magesekk/spiserør/tarmkanal: Viss du spiser dårlig mat vill magesyren ta knekken på de skadelige stoffene vi kan ha fått i oss. Grunnen til det er den lave ph-verdien det er i magesyren som mikroorganismene ikke tårle.Viss de skulle komme seg igjennom magesekken vill de bli angrepe av fordøyelsesenzymene i termkanalen. Det er liten sansynlighet for at baktereier vill overleve i magesysteme. Magesekk, spiserør og termkanal blir sett på som en del aav det ytre immunforsvar fordi det bare er et hull igjennom kroppen.
torsdag 29. august 2013
Kjøkkenhygiene
KØKKENHYGIENE
Når du jobber med bruker er det viktig å tenke på hygienen din på kjøkkenet for å ungå matforgiftning og handre ubehagelige ting. For å ungå dette må du vaske hendene grundig og holde deg ren hele tiden.
Eg god hondvask utøres på denne måten:
Ta av alle smykker, ringer og øredobber. Dette skall av fordi det har mye bakterier på seg som kan medfør matforgiftning og andre ubehagelige hendelser. På kjøkken er det greiset å ha på seg T-sjorte, det er fordi enden av genseren samles det mye bakterier som kan bli overført til maten, og da kan brukerene bli syke.
Deretter skyller du hendene i lunket vann, så tar du på såpe å vasker godt på begge sider av henden, mellom fingrene, vask også grundig opp over armene dine Pass på at neilene dine blir rene og fine. Neilene skal også være klippet ned for å ungå at baktereier samler seg der. Skyld dereter av alt såpen med lunket vann. Du skall vaske henden i minimum 30 sek får å få en god hondvask :)
Husk å sett strikk i håret, det er ikke deilig med hår i maten!
Du skall ikke holde på med mobil, ta på klærne eller andre ting som ikke tilhører kjøkkenet. Da blir henden din skitne igjen og du må vaske dem på nytt!
Husk alltid å ha på deg forkle. På kærne er det mye baktereier, også slipper du å søle på klærne dine,
Når du skall hondtere forskjellige matvare må du huske å ikke blande utstyr. utstyre som du har brukt til å lage en salat med skal ikke brukes til noe som har med kjøtt å gjøre etterpå, og omvendt. Du skall heller aldri blande ferdig laget mat me rå mat! Det kan før til matforgiftning eller samonella. Ellers skal arbeidsbenkene alltid vere vasket. Da er det lurt å bruke tørkepapir fordi kluter er som en baktereiebombe. Bruk aldri noe du har mistet på gulvet til å lage mat eller tørke med, det er ikke hygienisk.
Når du holder på med grønnsaker er det vikdig å skylle dem grundig. De kan inneholde rester av sprøtemidler og jord. Når du driver me kjøtt skall du alltid lukte på det, kjenne om det lukter som det skall. Er maten dårlig skall den rett i båset.
Ellers er det viktig å sammerbeide på et kjøkken og hjelpe å minne hverandre på disser tingene, så brukerene våre alltid er fornøyde.
Kilder: NDLA og matprat.no.
Abonner på:
Innlegg (Atom)